mandag 8. august 2011

Bieterne i Sør-Spania

Hva i all verden er bieterne??
Er det bie-terne; altså en terne som venter?
Eller er det navnet på en elv i indre Andalucia?
Eller er det bi-eterne; dvs. noen som eter bier?

Okei. Dere lesere er jo opplyste folk som skjønner at dette må være fuglen som er spesialisert på å spise veps og bier.

Men har dere sett den? For det er uten tvil den mest fargerike fuglen i europeisk fuglefauna, og den ser ut som en fantasirik barnetegning med de underligste farger blandet sammen på særdeles kreativt vis: Her er grønt og gult og rustrødt og baderoms-turkis (!) i en ellevill kombinasjon.


Dette er karakterarten i området der vi bor – i Pago de Corca – og vi hører lyden hele dagen igjennom: ”Prryh – prryh, prryh”. Fra april og til langt ut i august. Her er lyden (hentet fra en annen nettside):

http://www.opplevnaturen.no/fugler/bestemmelse/191-lyd-av-bietere-i-flokk.html

Utover sommeren blekes den fargerike drakten og det gule blir litt mer strågult og det turkisblå trenger litt støvtørk. Men like fullt er det en fantastisk opplevelse å se flokker på 20–30 individer fly over takterrassen. De ser ut som papirfly med spisse trekantede vinger – alltid i flokk på 20+ individer.

På samme måte som Sissi (kona mi) er bieterne svært varmekjære og foretrekker det ekstremt varme elveleiet i bunnen av dalen. Elven er på denne tiden forlengst tørket ut, men bieterne finner mer enn nok veps og bier å leve av der nede – der hvor kikkerten ikke lenger har så stor funksjon på grunn av den flimrende varmedisen.

Bieterne graver ut redehull i en jordskråning, og det er alltid et nytt hull hvert år. Redehullet er én til halvannen meter langt, og innerst legger den eggene sine. Dette gravearbeidet krever sitt: Nebbet til den gravende fuglen blir 1–2 mm kortere i løpet av gravingen! (Sånn er det når man er sta som en bieter og må gjøre det på gamlemåten. Hva med Jernia eller Maxbo?)


Jeg hadde håpet at det var mulig å lage ferdige redehull til fuglen, men den må visst ha et selvgravd, nytt hull hvert år.
Litt trist, faktisk.

(Foto: Ann Kristin/Sissi)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar