I Cómpeta ser vi stadig vekk folk som bærer på folk. Det er selvsagt voksne foreldre som bærer barna sine, men også større barn som bærer sine mindre søsken, og ungdommer som bærer en liten søster eller bror. I alle sammenhenger og situasjoner ser vi dette. Det er faktisk et mindre innslag av barnevogner her.
Det er også sjarmerende å se påskeopptoget der åtte alvorlige menn på palmesøndag bærer en platting med en kjempediger skulptur av Jesus ridende på eselet. Blant disse alvorlige mennene som langsomt vugger fra side til side i takt med den skrikende, mauriske korpsmusikken, er det selvsagt også noen unge menn: Med solbriller, tattiser, nagler og siste klesmote. Men de bærer! De er med. De er ikke en isolert sosiologisk gruppering som bare driver på for seg selv – isolert på gutterommet foran datamaskinen.
Du kan se de samme tøffe gutta fra opptoget bære på en liten bror som er lei seg for et eller annet. Må bøye seg å hente opp smokken som datt på asfalten. Barskingen må også trøste og vise omsorg.
Jeg innbiller meg at frosten rundt menneskehjertet smelter idet man får et barn på armen – og:
Med litt mer bæring ville ikke Behring kunnet gjennomføre ugjerningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar