Det glødende strømpebuksehatet!

Kona mi er snill. Ikke bare litt snill, men veldig snill!

Og lett å være sammen med.

Så når hun en sjelden gang hever stemmen, er det lurt å høre etter.

Skal ikke skryte av meg selv, men på et punkt har jeg tross alt hørt etter.
Hun sier: ”Jeg hater strømpebukser!”

Det har jeg instinktivt skjønt meningen av, men først i dag fikk jeg det i klartekst!

Så hva er selve meningen i et slikt utsagn? Det er egentlig ikke så vanskelig å forstå. Det er bare å stille noen enkle kontrollspørsmål.

Hun ønsker noen (få) ganger i året å slippe disse typiske norske problemstillingene:

- Må jeg ha med meg jakke?

- Skal jeg ta på meg strømpebukser?

- Trenger vi paraply?

- Må jeg ha med meg skoene i bærenett ved siden av veska?

Det hun egentlig vil, er rett og slett bare stå opp om morgenen, ta på seg kjolen og sandalene og gå ut i verden! (Hah!) Ekte lykke, med andre ord.

Og spørsmålet er: Hvordan løser man så disse eksistensielle problemstillingene?

Jo, man kjøper seg ut av det. Det vil si: Man kjøper et lite hus i Spania!

Ingen paraply.

Ingen slagstøvler.

Ingen jakke.

Og heller ingen strømpebukser.