Mandeltrær i blomstring

I de siste to ukene av januar er det ikke bare vakkert på grunn av et usedvanlig stabilt og godt vær, men da blomstrer mandeltrærne i Cómpeta!

Disse hvite blomstene på bar kvist er et overraskende vakkert innslag i den grønne, frodige naturen på denne tiden. Vi nordmenn tenker oss januar som en vintermåned, men her i Sør-Spania er det full vår!

Guliriskene, stillitsene, svarttrostene og blåtrostene synger for fullt, og selv om ikke alle svalene og seilerne er kommet tilbake, er det likevel et bra innslag av klippesvaler som har trukket litt ned fra hekkeområdene høyere til fjells.

Senere på året, på den varmeste tiden i august måned, når den sviende solen har gjort gress og urter gule, står mandeltrærne der svarte uten blader. Men trærne har til gjengjeld masser av frukter. Eller skal vi kalle dem nøtter?

De to år gamle mandelfruktene er sotsvarte, mens årets mandler er olivengrønne. Det vil si, de har en læraktig ”jakke” over selve nøtten som består av en lysebrun, steinhard kapsel som igjen bærer på selve mandelkjernen som vi bruker i matlagingen. ”Jakken” sprekker opp i august–september og viser da den lysebrune nøtten med mandelkjernen inni. Spanjolene høster mandler ved å riste på treet og ha et seil under som samler opp nøttene.

Mandelkjernen får man ut av skallet med en nøtteknekker og den er også lysebrun, dvs. et tynt, brunt skinn som glir lett av etter at man har hatt mandlene i kokende vann i ett minutt eller to.

To år gamle mandler kan for så vidt også benyttes, men de har en svært markant og nesten annerledes smak – som i mandellikør!

Et annet sted på bloggen finner du oppskriften på en mandelsalat som fungerer perfekt som variasjon i det grønne kostholdet.

En kuriositet for allergikere: Jeg er allegisk mot mandler, epler og honning, men etter å ha ristet mandlene og revet av epleskallet, så opplever jeg ”total forvandling”: Salaten frembringer ingen kløe i halsen!
Pussig, gitt!

(Foto: Ann Kristin)